.

Chris Rønneberg

Chris Rønneberg

De første årene

I 1979 debuterte Chris Rønneberg på Vestlandsutstillingen (VU) med collagen ”Nostalgi”. Collage-teknikken ble revitalisert av Popartbevegelsen på 1960-tallet, og her hjemme ble den sammen med serigrafiet (silketrykk) mye brukt av den politisk orienterte kunstnergruppen

GRAS på begynnelsen av 1970-tallet. Popart-bevegelsen med Andy Warhol og Per Kleiva fra GRAS-gruppen har vært svært viktige inspirasjonskilder for Rønneberg.

I pakt med samtidens kunst for øvrig her i landet, utviklet Chris Rønnebergs stil seg utover på 1980 - tallet noe bort fra den stramme rutenettkomposisjonen.

Paletten ble rikere og lysere. I flere av arbeidene kommer det politiske innholdet tilsynelatende i bakgrunnen til fordel for estetikken og formeksperimentering, selv om det alltid hviler et skjær av samfunnskritikk i Rønnebergs arbeider.

I 1988 mottok Chris Rønneberg et større arbeidsstipend. Med denne økonomiske støtten i ryggen kunne han kjøpe seg fri fra annet ”brødarbeid” og bli kunstner på heltid . Dette ser vi fruktene av i utstillingen i Aalesunds Kunstforening i 1988.

 

”80 Portretter” 

I sin utstilling i Alesunds Kunstforening (2007) bruker Chris Rønneberg for første gang mer selvbiografisk materiale i en utstilling. Virkningen blir da også en dreining fra det samfunnsmessige, politiske innhold vi har sett tidligere til det psykologiske – til tross for det åpenbare samfunnsengasjementet som ligger nedfelt i selve motivet av de politiske fangene.

Selv om mititærtematikken og portrettet har fulgt Rønneberg som motiver fra hans tidligste arbeider, ser vi nå en dreining mot portrettet som sådan som motiv – og i det ligger også en fokusendring fra det politiske mot det psykologiske aspekt.

 

”RETRO” (Kunstmuseet KUBE 2012) .

Enda tydeligere ser vi dette i de nye verkene han har laget til denne utstillingen på KUBE. Denne gangen er det et portrett av seg selv som voksen som danner utgangspunkt for to serielt repeterende komposisjoner. I tillegg viser han også et selvportrett med

utgangspunkt i et foto av seg selv som 2-åring.

 

Dekomponisten

Den postmoderne bølgen slo inn over landet vårt mot siste halvdelen av 1970-tallet. Retningen brakte med seg et mangfold av materialer, strukturer og stiler. Pluralisme er altså karakteristisk for den postmoderne kunsten. Retningen fortsatte eksperimenteringen fra Popartbevegelsen,

og representerer slik både et brudd med, og en fortsettelse av Modernismen. Karakteristisk er det at inspirasjon er hentet fra populærkulturen med ulike element plassert sammen i ett og samme verk, og med dekomposisjon som prinsipp. 

Ved å stille sammen kjente objekter fra hverdagens massekultur på en uvanlig måte, vil man avdekke sannheter og skape ny innsikt i verk som tar opp sosiale og politiske spørsmål.

Chris Rønneberg hører med sine collager og serigrafier til innunder denne bevegelsen. Han ble da også utdannet og hadde sine formative år akkurat i det Postmodernismen nådde den norske kunstscenen. Han har hele tiden hatt en kunstnerisk integritet og konsekvent rendyrket sine teknikker i perioder der mange andre har gått over til maleriet eller den konseptuelle kunsten.

Avslutningsvis siterer vi kunstnerkollega Solfrid Mortensens ord om Chris Rønnebergs kunstnerskap :

”…ein skal snarare leite i musikk for å finne jamnlik kompleksitet i uttrykket og dei mange biletvisjonar som Chris Rønneberg legg inn i sine verk. Det er som han kjem med spørsmål og svar til det å leva, og for dei som trenger inn bak den vakre tilsynelatande dekorative overflata,

ligg det eit eksistensspørsmål og eit sterkt personleg engasjement.”

 

Kunsthistoriker Tove Lande